På min tjuesjuende bursdag var tjuesju gjester samlet. Det er viktig å feire det som feires kan. Jeg bakte boller, blåste ballonger, tok på finkjolen, lakkerte neglene (og barberte leggene og kura håret, til opplysning).

Stua fyltes med gode folk. Blant disse en hedersgjest! En som nok var tilstede på både min første og andre og tredje bursdag: Han er søskenbarnet mitt og en av barndommens store helter. Jeg ble litt sånn barnslig stolt over å vise han fram til trønderne mine. Sosiale og slagferdige Jens. Stolt var jeg.

I mitt tjueåttende år er livet på opptur, tror jeg. Mellom alle hilsener og klemmer og gjester og drinker i går, tenkte jeg på det. Opptur. Den har startet i dag – på sofaen med xbox og smågodis.